Meny Top
Til Bildearkiv
Siste nytt
Foredrag og kurs
Betingelser ved kjøp av bilder og tjenester
Startside
E-mailadresse postadresse telefon
Nyheter

04 okt 2007
Reportasje Villmarksliv

19 jul 2007
Reportasje Villmarksliv

27 jul 2007
Reportasje Villmarksliv

 

Nattfiske

7 nov 2007
Publisert i Villmarksliv nr 7
 
Popp! Der hørte jeg den igjen. Jeg sniker meg forsiktig nærmere. Det står og vaker en fin fisk i ei strømfore knapt 10 meter på oversiden av meg. Jeg kan ikke se den på grunn av mørket, men hører den bare så vidt når den er oppe. Jeg har nå kommet på knapt 5 meters hold, og sitter helt stille og venter på at den skal den komme igjen.
Jeg er på sensommerfiske i en fin elv som huser mye bra fisk. Den jeg sitter å venter på nå er nok helt sikkert på kiloen. Bare det å vite at det er en skikkelig fisk innen rekke vidde, er jo ulidelig spennende.
 
Ett knippe med gode fluer

Sen sommer og tidlig høst er det som regel nattfiske som er tingen. Det kan ofte være effektivt på sommeren og, men på denne årstiden er det en liten utgave av vårfluene som regjerer og de kan finnes i store mengder inne ved land, om natten. Der parer de seg og legger egg inne i sivestråene i vannkanten.
Jeg fisker med imitasjoner av disse, både som klekkere og ferdige insekter. Problemet er nå at de er veldig små. Gjerne 16 – 18 krok. Dette kombinert med stummende mørket kan jo være litt kilent.
Jeg har sett disse vårfluene i både stille vann og rennende. Men om det er snakk om samme arten vet jeg ikke. Det er jo ikke så viktig bare man har en imitasjon som funker.

Jeg var ute på en liten ekspedisjon i et vann i fjor høst. Der fant jeg en fisk som gikk og plukket disse små krabatene langs en torvkant. Da jeg til slutt klarte å lokalisere hvor den stod. Presenterte jeg en liten puppe for den. Den slurpet den begjærlig i seg. Da jeg fikk den i håven fikk jeg se at det faktisk var en fisk på drøye kiloen. Vel fornøyd med det slo jeg leier for natten.
Da jeg stod opp dagen etter og gikk for å hente kaffevann der jeg hadde fanget fisken, ble jeg mildest talt forundret, for det var jo ikke mer en 10 – 15 cm dypt. Så det viste at fisken så absolutt var klar over hva som foregikk inne på grunna om natta.

 
Liten vårflue fra Braanavann
 
Jeg hadde nå sett fisken  –  rettelse hørt fisken, ett par ganger. Mente jeg visste sånn noenlunde hvor den stod. Da var det bare og prøve. Jeg hadde satt meg slik at fisken stod litt oppstrøms for meg. Jeg holdt en lav profil nede i gresset slik at fisken ikke skulle se meg i profil mot nattehimmelen, for da ville nok det meste hvert spolert. Jeg gjorde et par kast med en liten mørk vårflue i størrelsen 16, men ikke noe skjedde. Plopp! sa det igjen. Jeg satt litt å tenkte før jeg forsøkte igjen. Det lønner seg bestandig å gi fisken litt hvile etter et par kast, for den kan jo ha blitt skremt eller mistenksom. Etter et par kast der jeg visste at fisken hadde sett flua, bestemte jeg meg for å bytte. Jeg satte på en enda mørkere og et hakk mindre.
Gjorde et kast og hørte det velkjente poppet. Er det min flue den har tatt? - elle ikke? -  et uvisst spørsmål. Jeg løfter stanga forsiktig for å kjenne, uten å eventuelt skremme fisken. En stripende flue rett over hode på den, kan være nok. Men det var fast fisk. Det sto rett og slett bomm stille, før den selvsikkert bare styrte ut i strømmen, for så å aldri komme tilbake igjen. For da mesteparten av fluesnøret var borte, slapp holdet i fiskekjeften. Jeg tok frem noen fremmedord og fikk flere bilder i hodet på størrelsen til denne fisken. Men slik er fisket. Det kan være en hårfin ballanse mellom suksess og total fiasko.
 
Vårfluesverming.
 

Fiske kompisene Gunnar og Roar satt allerede i lavvoen da jeg entret arenaen. De satt med en liten angstfordriver da jeg kom. Gunnar smilt fra øre til øre for han hadde fått en fin kilos fisk. Men Roar var heller i mitt modus som hadde mistet fisk. Vel vi ble sittende å snakke litt om kveldens strabaser da Roar måtte ut en tur av naturlige årsaker. Plutselig trædde Roar fjeset inn igjennom åpningen i lavvoen. Vi så skrevet i ansiktsuttrykket hans at det var noe spesielt. Det står en å kjører storfisk på andre siden av elva – sa han. Vi gikk ut for å se. Det hadde så vidt begynt å lysne slik at vi kunne se silhuettene av en kar som stod med fiskestanga tvikroket på andre siden av elva. - Er det en fin fisk?, ropte vi forsiktig . Det er ikke noe ålreit å stå å rope inne på skauen om natta, for andre folk kan tro dett er noe galt. Og så er det ikke sikkert fiskeren på andre siden vil ha noe større oppmerksomhet.
- Ja, det er nok en bra fisk hører vi fra den andre siden. - Har kjørt på den i over en halv time nå. - Er det greit om jeg kommer over å tar noen bilder? spurte jeg, og det var det ikke noe i veien for. Jeg hoppet i kajakken og padlet over. Jeg kom meg raskt i posisjon med kameraet, for fisken var på vei inn i håven da jeg la inntil. Siden jeg ikke hadde sett karen før, måtte jeg jo forsøke å være litt hensynsfull. Kanskje han ikke likte halvgale fotografer som ga de kommandoer om hvordan de skulle posere med fisken. Men det var ikke lett når jeg så det beiste av en ørret han heiste ut av håven. Jeg må si det er en av de flotteste ørretene jeg har sett. Samtidig som han stod med fisken i vannet slik at den skulle komme til seg selv.
Jeg spurte ham ut litt rundt fisket, og  hva han het også videre, og det viste seg raskt at han var en erfaren fisker. Han fortalte at han fisket med tilsvarende fluer som jeg brukte - både i farger og størrelse. Vi var ikke alene om å ha oppdaget dette.

 
Nattfiske
Vårflueegg på sivstrå i vannkanten
 
Vårfluepuppe Vårfluepuppe Liten vårflue Liten vårflue
 

 

Oppsummering

 

Det har altså vist seg at det ikke bare er den store markklysa som gjelder i mørket.
Man kan også fiske med mye mer raffinerte metoder. Ikke fordi at jeg har noe i mot harving, det er bare en annen vinkling på fisket i høstmørket, og ikke minst like spennende.
Når det gjelder utstyr bruker jeg en forholdsvis lett stang - kl 4 funker bra. Gjerne med et DT snøre, siden det ofte presenterer flua litt mer forsiktig. En ørret som har trukket helt inn til land er meget forsiktig. Fortommen må jo være tynn, mye av hensyn til at flua er så liten. Du får jo ikke 0.20 m sene igjennom krokøyet engang. Så 0.12 – 0.10 er passe.
Vær forsiktig når du beveger deg langs bredden. Fisken kan være utrolig nære land.
Er det måneskinn, kan du med fordel benytte deg av dette ved å se etter vakende fisk i månens speilbildet på vannet.

Bjørn Mikael Pettersen

 
Kilosfisk på vårflue
 
TILBAKE