| Da jeg ankom Lakselv hoppet jeg bare på bussen til Børselv, for der har Mattis ei lita hytte. Etter velkomstseremonien kom vi til det viktigste temaet, nemlig fiske turen. Jeg var meget nysgjerrig på hva Mattis hadde funnet på denne gangen. Skal vi på fjell tur etter Laks?? Ja det er mange av laks elvene i Finmark, som er laksførende langt inne på vidda. Og der er det sjelden eller aldri noen som fisker etter den. Det hørtes jo forlokkende ut. Dagen etter slang vi sekkene på ryggen og satte kursen innover i fjellet. Vi skulle prøve fiske lykken i de øvre delene av Børselv. Det er jo slik så langt nord at man skal ikke bevege seg langt fra kysten før mann er i fjellet. Slik at fjell følelsen lot ikke vente på seg. Etter et par timers gange, åpnet viddene seg fremfor oss. Det er en fin følelse og rusle innover i fjellet med sekk og fiske stang. Uten verdens forpliktelser i noen dager. Da vi hadde gått stort sett hele dagen kom vi frem til den plassen Mattis, mente vi skulle kampe. Den lå rett ved siden av elva og litt i le fra vær å vind, inne i Bjørke skogen. Mattis som er reindrifts samme, er lomme kjent i disse traktene og han fortalte mange historier fra Børselv fjellet, Mens vi rigget leieren. Det var litt artig og høre om hvordan han og faren hans hadde drevet med rein i gamle dager. Før snøskuter og 4 hjulinger fantes. |
Vi kastet i oss et par brødskiver og litt tørka kjøtt før vi dro for å fiske. Mattis var jo kjent her, så det var ikke noe mening i å virre rundt etter fiske plasser. Han hadde klare formeninger om hvor vi skulle prøve oss. Et par hundre meter på nedsiden av kampen lå det en praktfull høl. Elva er jo en del mindre her oppe en lenger nede i de mer tradisjonelle, laksefiske strekene. Men det var i grunnen helt greit. Det som jeg var mer bekymret for, var kvaliteten på eventuelt fisk. Det er jo en kjent sak at fisk som har stått lenge på elva blir farget. Da vi befant oss såpass langt inne i fjellet, var det vel ganske bra mulighet for at fisken var brun. Vi rigget oss till nede i vannkanten for å se om det var fisk på elva.
Og ganske riktig, det gikk ikke lange tiden før en laks vaket i utløpet av hølen. Jeg var så heldig at jeg skulle forsøke først siden jeg var gjest. Jeg satte på ei lita tubeflue, tenkt at kanskje den kunne være rette medisin. Hølen vi satt ved var ganske smal og langstrakt. Ja faktisk så rakk jeg over til motsatt bredd med enhånds stanga. Hovedstrømmen fulgte langs med land på motsatt bredd, før den viet seg ut og ble rolig i enden av hølen. Der var det også ganske grunt. Jeg antok at fisken hadde svømt over grunna og stilt seg i de litt dypere partiene. Jeg gjorde noen kast på skrå over elva samtidig som jeg beveget meg sakte nedstrøms. Da jeg nådde den grunne delen gikk jeg opp igjen. Begynte på samme sted som tidligere men nå kastet jeg mer rettover elva. For ved å gjøre dette, setter flua større fart over elva. Og ganske riktig etter en par kast fikk jeg se at laksen var etter flua. Den hogg ikke etter den. Men ble tydelig nysgjerrig på den lille saken som kom farende over hodet på den. Jeg medelte Mattis at jeg hadde sett laks etter flua. Jeg vadet et par meter til bake, for å fiske over samme sted en gang til. Nå måtte jeg gjør ting riktig, når fisken først er tent. Det virket på meg som om laksen stod akkurat imellom det dype og grunne partiet og midt i hovedstrømmen. Og den hadde først fulgt etter da flua fikk fart. Men den ville ikke gå langt etter den.
Dermed måtte jeg forsøke å legge sammen de to faktorene. Jeg la flua ut, litt lenger en midt i strømmen. Deretter slapp jeg etter noe løs line, så snøret ble liggende i en vinkel på elva. - Det jeg tenkt var at når flua kom ned dit hvor laksen stod. Skulle jeg stramme snøret og flua ville svinge i en kort rask bue, rett over hode på den. Men flua ville da ikke forsette videre over elva men derimot henge mer rett nedstrøms etter snøret. Da ville kanskje laksen få nokk tid til å ta flua.
Jeg gjorde slik jeg hadde tenkt meg og akkurat da flua hadde gjort ferdig den korte svingen og hang etter flue snøret kjente jeg et hardt rykk i snøret, laksen hadde tatt!
Laksen er en durabelig fighter, det er vel en av grunnene til at så mange kan stå i timevis å fiske etter den. En laks er rett og slett rå sprek. Det jeg hadde fått på i andre enden av snøret var en fisk i 4 kg klassen. På ei enhånds fluestang har du da mer en nokk å holde på med, en stund. Den skar rund i elva som en liten rakett og var nesten like mye over vann som nedi. Jeg var stor fornøyd førte gangen jeg fikk se den. For den var blank som sølv, ikke brun som jeg hadde fryktet. Da vi endelig fikk temt villdyret og satt å tittet på den, Spurte jeg Mattis ”er det vanlig at fisken er blank og ny gått helt her oppe” Ja det er like mye blank fisk her som i de nedre delene av elva” Utrolig hvor fort laksen kan svømme tenkte jeg. For den laksen vi hadde foran oss hadde til å med et par lakselus hengende på sporen.
Dagene går fort når man er på tur, Jeg ”synes det er som vi kom i går jeg ” sa jeg. Da Mattis tok opp emne ” Ja men i morgen må vi nedover igjen.”
Vi hadde kosa oss nesten glugg i hjel i 4 dager. Fiska laks, plukket multer og hvert å fisket etter røye og ørret i noen småvann i nærheten. Deretter hadde vi hatt et etegilde uten side stykke. For det var en ny side ved fjellet jeg ikke hadde regnet med. Om du får et par laks er de fort litt større en ei fjell røye. Derfor var tilgangen på mat formidabel. Etter den første dagen måtte jeg begynne å sette laksen ut igjen. For vi klarte ikke å spise så mye fisk. Noe jeg var glad for dagen etter da jeg hang sekken på ryggen. Vi hadde fisket 9 laks på 3 – 4 kg og ei sjørøye på drøyt kiloen. Skulle vi hatt alt det i sekken, hadde det nokk tatt en stund å komme seg ned fra fjellet.
Etter denne turen kan jeg anbefale å titte på kartet, neste gang du skal på vidda
Se om det er noen elver som kanskje holder laks. Det er absolutt hvert bryet.
Bjørn Mikael Pettersen |
Laks på finnmarks vidda.
Jeg hadde en prat med miljø avdelingen på fylkesmanns kontoret i Finnmark .
Han kunne med dele at det var masse elver uten om de to jeg hadde vært i - Børselv og Veideneselva, som hadde laks langt innover fjellet.
Jeg noterte ned noen forslag
Staburselva – Side elver til Lakselv – Elver til Tana fjorden – Reppafjordselva –Komagerelva - Vestre Jakobselv - Deretter sa han at det var et utal med små elver, langs med fjordenne. Som sjelden eller aldri ble besøkt. Det skulle derfor absolutt være muligheter for å gå på spennende oppdagelses ferder i Finnmark
Fiskekort
Er som oftest å få kjøpt ved nærmeste tettsted, om det ikke er skiltet får man bare spørre de lokale innbyggerne. Eller ta en telefon til dett nærmeste turist kontoret der man har tenkt å avlegge en visitt.
Jeg fisket i de øvre delene av Børselv, Der har fiskeforeningen leid fiskerretten en bra bit inne på vidda. Men laksen forsetter videre innover fjellet etter dette. Slik at det er ingen umulighet å fiske gratis etter laks og sjørøye der inne.
Fiske kort prisene varierer lite i fra elv til elv. De ligger stort sett på ca 100.- døgnet.
Det dyreste jeg hørte om var Neiden der kunne det komme opp i 220.- for et døgn.
Flue valg – Jeg fisket for det meste med små enkle tuber. Det ga god avkastning.
Det som kan være lurt er å ta med seg et knippe, med godt blyet nymfer og våtfluer.
Det var bra med sjørøye til tider.
Husk å ta med en liten tang slik at du eventuelt kan klemme ned mothakene på flua. Det er syn å ikke kunne returnere en flott fisk, på grunn av krokskader. Det er grenser for hvor mye fisk man kan spise – eller bære.
Mattis som jeg fisket med var mest glad i å gå med slukstanga. Han fisket hovedsakelig med små møre silda og toby varianter. Til sjørøya funket spinnere utmerket.
Størrelsen på fisken
I de litt mindre elven er jo hoved tyngden av fisk små og mellom laks. Men ikke for de jeg så mange fisker som heltsikker var opp mot 10 kg og mer. Så jeg turte ikke knusle med fortommen.
Til slutt vil jeg bare nevne. For de om man synes man er langt inne på vidda og helt alene. Er det greit å slå telte opp et lite stykke fra elvebredden. Om det skulle komme noen andre til ditt drømme sted. Har de også kanskje lyst til å fiske der, uten å føle at de sjenerer noen. |
