Det resulterte i at insektslivet eksploderte. Da fikk jeg se noe jeg ikke hadde lagt merke til tidligere.Enorme mengder med mygg og knott samlet seg i strandsonen. Ja faktisk så store mengder at vadebuksene mine ble helt grå. Det som var pussig var at noen av myggene ble fullstendig omkranset av andre. Til slutt var det en liten ball av mygg. Noen av disse seilte med vinden ut på vannet. Det var helt tydelig at ørreten hadde sett dette før, for de slurpet dem i seg med stor iver. Nå var nok dette et helt ekstremt tilfelle av mygg klekning, men allikevel har jeg husket dette senere. Og oppservert samme fenomen andre steder bare i mindre skala.Jeg har forsøkte ved flere anledninger å lave et flue mønster til dette fisket. men lyktes bare delvis. For et par somre siden snakket jeg med fiske kompis Gunnar Herland. Han hadde vært i Rena for første gang og hadde mye å fortelle. Jo fisket hadde jo vært sånn nogelunde, men siden han var der for første gang, kunne han jo ikke forvente alt heller. Men han hadde klart å lure opp et par på kvatro flua. Den er fin på den måten at den kan fiskes for de om det ikke vaker så godt. ” Kvatro ” spurte jeg den er jeg litt usikker på om du har hvist meg før. Jo det er den flua som imiterer dissa små myggane som ligger i en klyse å parer seg på vannet. ” Ligger i en klyse å parer seg på vannet ” sa jeg. ” Jo den har du vel sett ” sa Gunnar og tittet litt oppgitt på meg. Nei hær er det noe som har gått meg hus forbi. Har ikke du fiska sammen med Roar da – jo men det var jo en stund siden. ” Så mye kan ha skjedd uten at jeg vet noe om det ” forsvarte jeg meg.
Vel Gunnar fortalte at han og Roar hadde vært ved et fiske vann hvor det ble kvatro føre. Som han så fint kalte det. Da hadde Roar og han sveiva i sammen ei flue som fisken tok. Den hadde de kalt for kvatro. Av den grunn at det er fire fluer på en krok, rett og slett.
” Den flua fisker sabla godt til tider” sa Gunnar. Jeg begynte å se en sammen heng med mine tidligere observasjoner. Jeg hadde også vært inne på tanken å binde ei flue i den gata men hadde hittil ikke fått noe greie på det. Så Gunnar viste meg et eksemplar av flua. Jeg reiste hjem og startet en liten produksjon av kvatro fluer.
Kvatro føre
Jeg hadde fisket et par dager i en elv i finnmark. Været var helt praktfullt og døgnfluene poppet opp i tur å rekke. Men denne kvelden hadde det blidt litt overskyet og lummert. Slik at fisket hadde blidt mye tregere. Jeg satt i utoset av en fin høl å studerte et glatt strømparti. Da var det en fisk som var oppe å viste seg. Den plukket noe i overflaten det var det ikke noe tvil om. Jeg hektet en liten kikkert ut av fiske vesten, for å se nærmere. Ingen ting å se – da kom fisken igjen. litt lenger opp nå. Jeg satt å studerte vannet etter beste evne, da fikk jeg se en sort liten sak som kom med strømmen. Plopp sa det og fisken slurpet den i seg. Hva var det den tok tenkt jeg. Jeg gikk et lite stykke på oversiden av fiske og vadet ut i strømmen. Det tok ikke lange tiden før jeg fikk se en liten klump med små mygger som seilte ned over og rett i fiske gapet. Nest gang det kom en slik forsøkte jeg å ta tak i den for å titte . men da gikk den momentant i oppløsning. De flyktet i alle retninger, men tilbake lå det en bitteliten ill-grønn mygg. Da den hadde driftet noen meter forbi meg. Fikk jeg se att de sorte var tilbake og sloss om den grønne myggen. Kunne det være slik at den grønne myggen er hun og de sorte da er hanner som sloss om den grønne. Jeg ble meget tanke full der jeg sto. Jeg kom til å tenke på det Gunnar hadde kalt kvatro føre. Det var vel til nærmet lik dette. Jeg hadde jo bundet opp noen av disse fluene så jeg kunne jo gjøre et forsøk. Fisken jeg så hadde ikke vist seg på en stund, men jeg tenkt skit la gå, jeg gjør et par kast. Skulle ikke skje noe får jeg heller vente til den kommer igjen.
Flua dreiv fint med strømmen ned mot fisken , og forsvant i en liten virvel da fisken uten å nøle slurpet den i seg. Jeg ble litt paff med en gang. Det var jo litt for enkelt i egentlig. Bare å hekte på ei flue lempen ut, sånn om trent der hvor fisken sto. Der med var det full fres. Det hadde hektet seg på en liten krutt tønne i 7 hg klassen. Det er jo absolutt artig å fighte med.
Noe overasket over utfallet satte jeg fisken forsiktig tilbake til sitt rette element. Vendte så nesa videre oppover elva. Jeg plukket meg noen flere fine fisker på den flua i løpet av kvelden og var vel meget fornøyd.
Jeg har nå fisket med dette flue mønstret en stund. Jeg må si som Gunnar det er sabla godt til tider. Selvfølgelig har jeg gjort noen små justeringer etter mitt eget hode, men utgangs punktet er det samme. Det som er slående er at man kan få fisk på denne flua selv om det ikke er slike på vannet. Jeg har ved flere anledninger kastet denne bort på fisk som vaker på helt andre ting. Men allikevel tar de ofte denne flua helt uten å mukke. Jeg har bundet opp variasjoner med ill-grønn kropp midt inni. For å imitere den grønne myggen. Men det fisker i egentlig like godt uten, så det kommer vel an på hvor forfengelig man skal være. Det som er viktig når man skal fiske med dette flue mønstret er at den er knusk tørr, slik at den flyter helt oppe på vannet. Da funker den uten tvil best. Det som irriterer meg med hele greia, er at jeg ikke er kar om å finne ut hva slags mygg eller fluer dette i egentlig er. Men jeg har sett dem både i fjellet og lavlandet fra Østlandet til Finnmark så det kan ikke være noen sjeldenhet det er snakk om. Så etter min mening er den et must i en vær flue boks.
Bjørn Mikael Pettersen. |